Kombinasjonsfond
Hva er et kombinasjonsfond?
Navnet forteller oss at dette er et fond som kombinerer to ulike fond, rentefond og aksjefond. Når du investerer i et kombinasjonsfond, deler du følgelig risikoen på begge formene for sparing. Eksempelvis kan du sette 50 prosent av pengene dine i aksjer og resten i verdipapirer som gir deg avkastning i form av renter. Fordelingen er avhengig av hvilken type fond du bestemmer deg for. Noen fond opererer også med ulik fordeling over tid.
Nasjonale og internasjonale kombinasjonsfond
Kombinasjonsfond deles vanligvis i grupper i forhold til hvilket univers de blir plassert i, nasjonalt eller internasjonalt. Når du skal vurdere hva som er mest lønnsomt, er det viktig å ha et godt sammenligningsgrunnlag. Inndelingen i ulike grupper og univers gjør dette enklere og mer oversiktlig.
Norske kombinasjonsfond har som hovedregel at minst 80 prosent av forvaltningskapitalen i norske verdipapirer. Plasserer du pengene i et internasjonalt kombinasjonsfond, er dette alle fond som ikke kan kategoriseres under de norske kombinasjonsfondene.
Livssyklusfond og andre varianter
I tillegg til nasjonale og internasjonale kombinasjonsfond, kan du velge en variant hvor aksjer utgjør en høyere andel av den totale plasseringen i den tidligste fasen. Etter hvert plasseres mer i pengemarkedsinstrumenter og obligasjoner. Plasseringen i rentebærende verdipapirer utgjør mindre risiko og gir en sikrere avkastning. Forvaltningsselskapet omplasserer altså kursrisikoen etter hvert som tidspunktet for innløsning nærmer seg. Dette kalles derfor livssyklusfond.
I tillegg til ovennevnte fond finnes fond som faller inn under ”andre kombinasjonsfond”. Dette kan for eksempel være fond som er bransjeeksponerte.
Hvilken risiko representerer kombinasjonsfond?
Aksjer har høyere risiko enn rentebærende papirer, men gir ikke like høy avkastning. Dermed får du både høyere avkastning og høyere risiko desto høyere andel av plasseringen som utgjøres av aksjer. Tilsvarende tar du mindre risiko om andelen verdipapirer utgjør en høyere andel av total fordeling.
Markedsrisiko
Om du plasserer pengene i aksjefond, utgjør markedsrisikoen den høyeste formen for risiko. Dersom aksjene er børsnotert, vil vurderingen av et selskaps verdi ofte variere sterkt i takt med markedets forventninger. Verdisvingninger kan påvirke aksjekursen fra en dag til en annen, ofte mye hyppigere. I gråmarkedet vil usikkerheten og risikoen være enda større.
I og med at en hel bransje eller et helt marked kan bli påvirket av eksterne og/eller interne variasjoner, blir markedsrisikoen også beskrevet som systemrisiko, eller systematisk risiko. Det er ikke særlig smart å fordele aksjene sine på ulike selskaper i et marked der alle aktørene er påvirket av de samme fluktuasjonene. Det er markedsrisikoen som er grunnlaget når langsiktig meravkastning skal vurderes.
Renteendringer
Obligasjons- og pengemarkedsfond er ikke avhengig av bevegelsene i markedet på samme måte. Derfor er det variasjoner i renteavkastningen som utgjør den høyeste risikoen. Fordelingen i et kombinasjonsfond er avhengig av forskjellen i avkastning mellom aksjer og rentebærende papirer. Om du har bundet investeringen din i verdipapirer med fast rente, reduseres verdien når rentenivået generelt stiger. Da får du lavere rente enn hva den gjeldende markedsrenten ville gitt deg. Andelen du har i slike verdipapirer reduseres følgelig tilsvarende i verdi.
Det motsatte gjelder om rentenivået generelt stiger. Da sitter du på verdipapirer som gir høyere avkastning enn markedsrenten.
Andre former for risiko
Graden av kredittrisiko betyr at den som har utstedt en obligasjon har større eller mindre sannsynlighet for å innfri forpliktelsene når en obligasjon forfaller. Om du investerer i statspapirer, er imidlertid denne risikoen svært liten.
Bransjerisiko er sannsynligheten for at en hel bransje kan bli utsatt for svingninger som betyr lavere avkastning eller tap på investeringer. Dette er såkalt spesifikk risiko. Risikoen fordeles gjennom å spre investeringene over ulike bransjer.
I tillegg bør du også vurdere selskapsrisiko, likviditetsrisiko og forvalterrisiko.